Når man døgner vanligvis (ihvertfall jeg), har man alltid en sjangs til å ta en blund hvis det skulle gå til skogen. Jeg dro hjemmefra kvart på åtte i morges, og var opptatt med skole og jobb frem til åtte nå i kveld. Og jeg er totalt ferdig. Når jeg skulle ta siste eska på jobb kom den psykiske knekken. Jeg klarte ikke løfte eska, jeg fikk ikke motivasjon og alt jeg klarte var å stå i ro med øynene igjen. Og ja, disse øynene har per nå så store pupiller at det er rart ingen tror jeg er høy som et fjell. Kroppen er helt fucka, og alt jeg vil nå er å sove, langt fan inn i neste uka!
Live kødde!



